Related Posts with Thumbnails

Denne uken

-Har jeg lært at noen ganger må man lete flere ganger på samme sted for å finne noe man leter etter.

 

Denne uken har jeg også lært at Pasta Carbonara faktisk er utrolig enkelt å lage!

  Oppskrift:
 1 pk kremfløte
 2 egg
 1 hvitløksfedd
 1 pk oppskåret bacon
 1 neve med ost
 Salt, pepper og olivenolje (etter ønske)

 Pasta (jeg foretrekker Tagliatelle til denne retten)

Kok opp pasta. Fres hakket hvitløksfedd i olivenolje, deretter bacon.
Tilsett ferdigblandet fløte, egg og ost og la osten smelte før du blander sammen med pastaen. Voíla!
Det er selvfølgelig mulig å tilsette både champignon, erter, urter e.l. etter ønske ;)

 

Jeg har også lært  at TV-serieguiden på min Android er absolutt nødvendig for å følge med på alle seriene mine nå når det er sesongstart!
Hvordan jeg overlevde uten vet jeg ikke.. Hihi

Jeg aner ikke om den finnes for Iphone, men applikasjonen heter SeriesGuide så det skader jo ikke å sjekke om du skulle få lyst å teste den ut selv! :)

 

 

Og sist, men absolutt ikke minst -jeg og mannen min fikk se lille nurket vårt på ultralyd og lærte at han har det helt fint!


Er ca 18 uker på vei!

..om dette blir en mammablogg etterhvert? Jeg tror ikke det, men det er aldri godt å si.. ;)

En fin tanke, meeeeen..

...

Det er ikke mange dagene siden sist jeg fant en edderkopp på rommet mitt, og som vanlig hev jeg meg i sengen og så meg desperat rundt etter noe jeg kunne kaste på den. Denne gangen ble det et dvd-cover. Og et til, for å være sikker.

Jeg har også en kjempe-edderkopp hengende utenfor vinduet mitt. Den overlevde vinteren som var, og kommer sikkert til å bli hengende til neste sommer også. Noe som har resultert i at jeg ikke tør å sove med vinduet mitt åpent..

 

Så satt jeg der da, på sengen min, og hadde litt dårlig samvittighet der jeg kikket på de to dvd-coverne som lå på gulvet mens jeg lurte på om edderkoppen lå under... Død? Levende?

Litt senere på kvelden tenkte jeg på edderkoppen igjen, og når jeg skulle tørre å legge coverne i hyllen igjen. Deretter fikk jeg dårlig samvittighet igjen. For edderkoppen ville meg jo mest sannsynlig ikke noe vondt. Kanskje den bare var der for å ta fluen som surret rundt dagen før. Kanskje edderkoppen bare var der for å... passe på meg?

Fine tanken. At alle de norske edderkoppene fantes bare for å passe på oss mennesker: spise myggen og fluene, og mere til! At de våre voktere, rett og slett.

Men til tross for at det var en hyggelig tanke klarer jeg ikke å slå meg til ro med at sånn kan det være! Jeg tror fremdeles jeg har en aldri så liten edderkopp-mafia etter meg fordi jeg kan ha slengt et cd-cover på Little Tony en gang tidligere.



Nå har jeg "flyktet" til min kjære, og dvd-coverne ligger på gulvet på rommet mitt enda, men jeg blir nødt å løfte på dem når jeg kommer tilbake for å finne enten en stakkars edderkopp.. eller ingenting.. o_O

 

Søt ting dette, men hadde det vært like søtt å finne en sånn krypende bak sengen? Hvem vet, kanskje!? :)

Too much of a good thing is actually a bad thing .

I tv-serien "Community" ønsket Troy å flytte sammen med sin bestekompis Abed, men Abed mente det ville være en dårlig idé. Krangling, uenigheter, plassmarkeringer i leiligheten ville skape trøbbel i vennskapet.
"Too much of a good thing is actually a bad thing" kom Troy frem til etter å ha spist en gigantisk cookie, og innså at cookien var en metafor for Troy og Abeds vennskap. (Herlig serie.)




Selv de tingene som er bra for oss kan gi konsekvenser når det blir for mye, så hva med de tingene som ikke er bra for oss, men som vi allikevel elsker?

Jeg elsker å sove. Jeg kan sove hele natten, og nesten hele dagen om ting ligger til rette for det. Men hva får jeg igjen for det? Jeg blir kjempeslapp og trett frem til jeg legger meg igjen.

En venn av meg elsker iskrem, og en skål er aldri nok. Derfor får han ofte vondt i magen, stakkar.

En jeg kjente elsker dataspill. Det ble for mye for hans samboer, og jeg kjenner ham ikke lenger, jeg ser ham bare pålogget hvis jeg selv spiller.

 

Alle handlinger har sine konsekvenser, men det er forskjellig for hver enkelt hvilken konsekvens de vil lide.
Jeg kan spise kjempemye iskrem uten å bli annet enn mett (og lei meg for at jeg gikk tom for iskrem).
Noen kan sove så mye de vil og allikevel ha energi til det de skulle ønske.
Og de kan anse seg som heldige dem som har kjærester og samboere som holder ut å være andre prioritet hos sin partner.

Og vi har alle våre ting, våre lyster og må-ha.
Så..
Når burde vi legge fra oss den gigantiske cookien?

Mykje, vil ha meir

 

-seiast det. Og er det ikkje slik det er?
Vi har alt vi treng, no vil vi ha det vi har lyst på i tillegg.

Kva skal vi eigentleg med den nye flotte, beige skinnsofaen som kosta ei heil månadsløn, når den gamle var vel så bra? Kva skal vi med tre forskjellige spelekonsollar som vi knapt brukar?

Det er ikkje så mange år sidan eg sa til bror min, "eg forstår ikkje kor alle pengane blir av, eg tener jo meir enn eg gjorde før!". Svaret eg fekk var overraskande for meg,
"Vi er berre slik. Desto meir vi tener, desto meir brukar vi."
Etter litt omtanke slo det meg at dette faktisk er tilfellet. Vi får visst aldri nok.
Enten vi har råd eller ikkje er det stadig duka for oppgraderingar eller nye ting. Og vi likar det!

Tanken på dei fattige i andre land slår oss omtrentleg to gongar i året, jul og påske, for då blir dei vanlege reklamene på fjernsyn bytta ut med små innslag som gjerne får oss til å tenkje, eller at vi berre får litt dårleg samvet, og vi donerer nokre kroner til hjelpeorganisasjonane.
Eg har sjølv donert hundrevis av kroner, for deretter å sette meg til på internett å bestille klede eller bøker.

Er det gale av oss å leve slik? Pengane vi brukar er som oftast hardt tente pengar, er det då ikkje rett å belønne seg sjølv i ny og ne?
Nokon belønner kanskje seg sjølv ganske ofte, og i stor grad, men det er kvar sine kroner, kven har rett på å fortelle den personen at ein ikkje har lov til å bruke sine eigne pengar til det ein ynskjer?

Som i alle samfunn er det alltid nokon som tener mykje meir enn andre, og misunnelse brer seg. Og dei som tener mest har som oftast dei største og finaste boligane og bilane, og har råd til dyrare feriar.
Men har ikkje dei rett til det då? Dei jobbar for pengane dei også, skal dei straffast ved å ikkje kunne få bruke pengane slik dei har rett til berre fordi folk kan bli misunnelege?

Det som eg ikkje forstår er dei som set seg sjølv i stor gjeld med kredittselskap og bankar for å kjøpe seg litt luksus. Er det verdt verkeleg verdt det?
Da er det betre å spare, men det har vi ikkje tid til. Eller?
Tid er visst noko vi har mangel på. Vi har dårleg tid, vi har aldri tid, og det er ikkje altfor ofte at vi tek oss tid. "Tid er pengar", og sidan vi brukar opp pengane på klede, interiør og elektronikk, så er konklusjonen at vi rett og slett ikkje har tid?
Med dette undrast eg; viss vi aldri har tid, men vi har mange ting, korleis rekk vi då å keie oss?

 

Det er ikkje alltid like lett å sjå kor godt dei aller fleste av oss har det. Ein kan tenkje ein tanke om det sjølv om den truleg ikkje vil site lengje, men å kalle oss utakknemlege trur eg heller kjem av misunnelse. Skal vi gå rundt å fortelle alle rundt oss kor godt vi har det for å vise kor takknemlege vi er då? Vi har eit ord for slikt, det kallast skryting, og det er det ingen som synast om.

Lat folk vere folk. Lat dei leve i den luksus dei tek seg råd til. Lat Kari oppå haugen suse rundt i sin splitter nye BMW medan du står der og knapt får start på din rustne Volvo. Livet er ikkje rettferdig, men ein rer si eiga seng.

 


No trur du kanskje eg sjølv har god råd og titusentalls med ting eg ikkje treng, men då tek du feil. Eg har det eg treng, pluss litt til, og sjølv om eg gjerne skulle hatt mykje meir, så er eg fornøgd. Eg har ei god familie, fleire gode venar og ein god kjærast. Kvifor skulle eg vere ulykkeleg berre fordi eg ikkje har råd til den beige sofaen eller ein splitter ny BMW?

Kanskje ein fin dag så kan eg ta meg råd til to kaffekoppar på kaffebaren, istaden for ein. Kanskje ein dag kan eg ta meg råd til ein ny og fin sofa. Kanskje ein dag har eg råd til å kjøpe drømmebilen. Kanskje.
Eg treng det ikkje, men eg vil. Og får eg råd, så gjer eg det nok. Kvifor? Fordi eg kan.

Ingen tid er som nåtiden

 

"Når jeg blir seksogseksti da gjør jeg som jeg vil", var det en dame som sang.
Ikke vet jeg hvor gammel hun var, men hun gledet seg sikkert til hun ble seksogseksti.

Her er noen ord du sikkert har hørt eller uttrykt en gang,
"Når jeg blir .... skal jeg ...." (sett inn det som passer deg)

"Når jeg blir 90 skal jeg og kjæresten min ha rullestolløp i gangene", bruker jeg å si. Det ser jeg allerede frem til. Har vi ikke rullestoler så tar vi rullatorløp i gangene istedet for.
En annen ting jeg ser frem til er heisaturer som pensjonist hvor vi drar til Sverige i en stor buss for å handle billig snop og cognac. Jeg liker ikke cognac nå, men kanskje jeg gjør det når jeg fyller 65 år.

Det er viktig å ha ting å se frem til, men enda viktigere er det å gjøre det beste ut av tiden vi har nå. Men hva har egentlig en alder å si?

I det offentlige har vi selvfølgelig aldersgrenser for kjøp og bruk av diverse varer og tjenester.
Ellers er det forventninger som gjelder.
Er du 15 år er det forventet at du snart er ferdig med ungdomsskolen. Er du 18 år er det forventet at du snart er ferdig med videregående, eller at du har en jobb.

Spoler vi frem til du blir 80 er det forventet at du iløpet av ditt liv skal ha hatt arbeid, hus, bil, ektemake, barn, kanskje til og med barnebarn, hatt en god pensjon å lene seg på og gravsteinen skal være plukket ut.

Utenfor lover og regler finner vi en type alder som er mye viktigere, den mentale alderen.
Den mentale alderen finnes det ingen standard på. En kan være 15 år og tenke som en "voksen", og man kan være 28 år og tenke som et barn.
Så hva vil det si å tenke som en voksen? Hva vil det si å oppføre seg som en voksen?

Noen vil kalle deg voksen fordi du kan drikke svart kaffi, noen vil kalle deg voksen fordi du har blitt forelder, og noen vil kalle deg voksen fordi du har fullført videregående.

 

Å være voksen vil som regel si at man han ansvar. Hvilket ansvar?
Hvis jobben er ansvaret, og skole er jobb, så er finner vi voksne helt ned til barneskolen. Hvis regninger og lån gjør en voksen, så reduserer vi tallet ovenfra, men ekskluderer også et flertall som vi allerede betegner som voksne. Hvis vi tilegner tittelen "voksen" til noen basert på alder, da faller det naturlig å ta tallet 18, ikke sant? Allikevel blir det ikke helt riktig.
Skal vi se litt nærmere på det, så kan en 18-åring stemme ved stortingsvalg, og man kan kjøpe øl, vin, snus og røyk,
men man kan ikke kjøpe sprit, og man kan heller ikke få billigere bilforsikring fordi man er under 23/25 år. Så på mange måter blir ikke 18-åringene regnet som voksne nok.

Så mye av dette er individuelt, at så mange velger forskjellig, oppfører seg forskjellig, tenker forskjellig. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å definere hva det vil si å være "voksen", og at det er ikke bare å sette en aldersgrense på det å bli voksen.

En alder er en betegnelse på ens levetid, et tall som forteller hvor mange år det er siden du ble født -hvor mange år du har levd.
En alder sier ingenting om din tankemåte, oppførsel eller erfaring.

Det kan nevnes at til tross for det som står skrevet ovenfor, så blir mange generaliserte på grunn av sin alder. Det igjen henger med til forventningene og normen.
Uttrykket fjortis/fjortizz er en kam som ble dratt over dem mellom 12-15 år på grunn av oppførsel. Fjortis er en mental tilstand. Fjortis er gjerne når barn og ungdom prøver å tilpasse seg til forventningene samfunnet stiller. Det å kle seg riktig og snakke riktig, også at gutter og jenter gjerne imiterer hverandre både i oppførsel og klesveien.
Den "typiske" fjortisen:
Jenta puffer gjerne håret som da gjerne er enten hvitt eller svart, til det ser ut som hun har stått i motvind i noen dager, klæsjer på med brunkrem og klumpete maskara og avslutter looken med lyserosa leppeglans. Antrekket er gjerne en åletrang bukse som hun knapt kan bevege seg i, og en overdel som en noen nummer for liten så magen og bh-en (gjerne push-up med ekstra innlegg, og knæsj farge du ikke kan unngå å legge merke til) kommer til syne. Populære samtaleemner blant fjortisjenter er; nyeste ankommet på H&M, guttene de nesten hadde samleie med og Petter fra Paradise Hotel på tv.
Gutten som forbuker to tuber med hårgel iløpet av en uke, og som nekter å gå utenfor huset om han får en kvise i ansiktet, følger gjerne moten som blir demonstrert på skolegården. Det ser kanskje ikke ut som han prøver så hardt å kle seg, men det gjør han. Viktigste accessorien er Björn Borg-bokseren som stikker nok opp ovenfor buksa at folk kan se logoen. Populære samtaleemner blant fjortisgutter er; babes, hvordan de nesten fikk napp i helga og farten på mopeden eller bilen til pappa.

 

Nå er jeg 23 år, og vil tør å påstå at jeg for lengst har passert fjortisstadiet, og jeg blir ofte betegnet som en voksen. Selv mener jeg at jeg bærer på mange av kvalitetene til en voksen. Jeg vet å ta ansvar, jeg vet forskjell på riktig og galt, men allikevel liker jeg å føle meg bare nesten-voksen, at jeg har det som trengs, men at jeg venter litt med å trå fullt inn i voksenlivet.

Det er viktig å beholde barnet i seg uansett hvor voksen en skulle finne på å bli, og er man faktisk voksen så vet man nok hvor mye av barnet som skal få tre frem. Viktigste er selvfølgelig at man fortsetter å vokse og lære noe så lenge man lever, og ikke stresse ved å prøve å bli voksen heller, for man må gjennom visse stadier for å komme dit, hvorav barne-og ungdomstiden er særdeles viktig for å få et godt grunnlag for voksenlivet.

5 ting du ikke visste du lurte på




Hva står OK for?

O.K. er trolig en forkortelse av "Oll Korrect" som var en en bevisst skrivefeil blant amerikanerene for maaange år siden. En annen teori er at soldatene brukte OK når de skulle kommunisere at oppdraget var vellykket. "Zero Kills / 0 Kills". 0K -> OK.

 

 

Hvorfor har hunder svarte snuter?
Hundene har sannsynligvis fått svarte snuter som følge av naturlig utvalg. Snuten er farget av stoffet melanin, som beskytter mot de skadelige UV-strålene fra sola.
Den svarte snuten bidrar dermed til å avverge at hunden blir solbrent, og dermed reduseres også faren for at den skal få hudkreft. De aller fleste hunderasene har svarte snuter, men det finnes også raser med både lyserøde og sølvfargede snuter.





Hvorfor nyser man når man ser mot sola?

Nysing i sterkt sollys er kanskje en uforståelig refleks, men den gir øynene en forbigående beskyttelse mot det sterke lyset. Fenomenet ser ut til å være arvelig og forekommer hos omtrent en av fire personer.
*knis* Jeg nyser både av sola OG når jeg napper øyenbryn.. o_O

 

 

Hva står Bcc for i e-post?

  • To: Primære mottakere
  • Cc: 'Carbon copy' til sekundære mottakere -andre relevante
  • Bcc: 'Blind carbon copy' til tertiære mottakere som mottar beskjeden uten at folk (inkludert To, Cc, og Bcc mottakere) ser hvem de tertiære mottakerene er.
    *knis* Kan være fint å bruke om du skal sende massemail og samtidig beskytte dine venners e-postadresser.

 

Kan man se stjerner om dagen fra bunnen av en brønn?

Det kan man -men riktignok bare noen få av de klareste stjernene og planetene.
Hvis vi ser på himmelen i dagslys, er det umulig å skille lyspartikler som tilhører en bestemt stjerne (signalet), fra partikler som tilhører den tilfeldig varierende bakgrunnen (støyen). I praksis betyr det at svake signaler fra en stjerne går i ett med bakgrunnen. Men begrensningen kan vi omgå ved å endre forholdet mellom signal og støy - ved å gå ned på bunnen av en brønn, eller også ved å betrakte himmelen gjennom et teleskop eller for den saks skyld bare gjennom et papprør.

 

 

Kilder og bilder: Google, Illustrert Vitenskap, NTNU, Wikipedia, HowStuffWorks

Helt tøffel

En skikkelig tøffelhelt er også en mann som vet hva hun vil, var det noen som sa.

Alle frykter visstnok å bli tøffelhelt, noe jeg fullt kan forstå. Hvem vil gi slipp på alle sine meninger og bli dressert som en hund, hvor ordvokabularet i hovedsak består av "ja" og "kjære" -gjerne satt sammen som en setning i den rekkefølgen.? Og hvem ønsker egentlig å omgås slike mennesker?

Problemet med mennesker som lider av "tøffelsyndromet" er nok at de ikke vet det selv, og derfor er det noe de fleste kan frykte.

Det starter, tror jeg, ganske forsiktig. Et lite ja her og der for å ikke skuffe sin partner. Deretter svarer en konstant ja for å ikke få en overhaling av sin partner. Det blir lettere å si "ja, kjære" enn å måtte lide seg igjennom dramatiske situasjoner med hylig og skriking, kanskje også noen tårer, hvor du vet du må gi tapt senere allikevel. Alt for sin partner, vet du.

Noen ganger må man kanskje tre til med et "ja" eller "ok" selv om man kanskje ikke har lysten helt til stede, men hver sin gang. Det skal gå begge veier.

Et uttrykk jeg alltid har likt, er:
You've gotta learn to pick your battles.
Og jeg kan ikke ta det nært nok til meg.

Ikke start en krangel for bare for å gjøre det, for å vise at du ikke er tøffelhelt -det er viser heller desperasjon.

Om din kjære vil dra deg med på kino en kveld du helst vil se en viktig fotballkamp, så må begge få utøve sine argumenter.
Om din kjære vil at du skal holde vesken hennes, er det helt og fullt opp til deg selv -men det er noe en gentleman ville ha gjort fra tid til tid..^^
Om din kjære vil ha kosekveld når du vil ha guttekveld, kan det være begges kamp. Hvor lenge er det siden sist dere hadde kosekveld, eller du hadde guttekveld? Er det en grunn til at det ikke kan utsettes? Etter disse tingene er vurdert, så burde det være klart hvem som har mest grunnlag til å stå på sitt.

Mener jeg.

Bare husk at du har rett på dine egne meninger og lyster, skulle man ikke bli enige finnes det alltid kompromiss, og det finnes "rainchecks" (eller utsettelse).
Hvis kompiser eller venninner kaller deg tøffel, ta det med en klype salt. Se an situasjonen begge veier. Ofte er det tøffelheltene selv som peker ut andre for å være tøffel, mens de egentlig skulle ha rettet fingeren mot seg selv..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg drar frem mannfolka som et eksempel i dette innlegget for tøffelhelter fordi det er nok de som er mest utsatt.
Men det betyr ikke at det ikke går andre veien også!

Her er jeg!

Google Latitude, Facebook Places (Steder), Twitter Location, etc.


Dette er bare noen av dagens alternativer for å holde venner og kjente oppdatert på våre opphold og tilstedeværelser.
Jeg oppdaterer mine lokasjoner til stadighet. Nå er jeg på fergekaia! Nå er jeg på ferga! Nå er jeg hos typen! Og nå er jeg på kafé sammen med vennene mine som jeg også tagger for mine flere venner på Facebook for å se.

Datalagringsdirektivet skal også følge oss, men det er ikke frivillig. Staten skal få lagre våre data: hvem vi ringer, når vi ringer, hvor vi er når vi ringer. Når vi surfer nettet og hvor vi befinner oss når vi gjør det. Når vi mottar epost, når vi sender epost og hvem vi kommuniserer med. Hurra for privatliv og personlig frihet!..

Selvfølgelig har en sak alltid flere sider. Grunnen til at staten velger å gjøre nettopp dette er for å spore kriminelle, da i hovedsak overgripere, tror jeg.
Men skulle et overgrep finne sted og du er i nærheten, så vil du stemples som mistenkt, en kriminell, til det motsatte er bevist.

Så hva med alle de faktiske kriminelle? Det er ingen hemmelighet at det finnes mange måter å omgå systemet på, og hvem har mest nytte av de metodene? Resultatet blir da at de kriminelle omgår systemet, mens alle oss andre blir overvåket og mistenkt?
..og hva skjer om opplysningene faller i galne hender?

Link til Wikipedia om DLD.

Det er allerede skrevet hundrevis, kanskje også tusenvis av saker om DLD, og det meste har blitt sagt, så jeg holder dette innlegget relativt kort, men jeg vil bare meddele til alle som "uer og buer seg" over oss som er imot DLD:
Jeg har lite eller ingenting å skjule. Du kan få følge meg på sosiale nettverk, følge mine surfevaner på nettet, til og med overhøre mine samtaler over telefon -hvis du spør meg om lov.

For meg er dette en prinsippsak.
Så hva betyr DLD for deg?

Leker meg med min nye android-app, Camera360 :D

300895-1-1302321848810.jpg
Leker meg med min nye android-app, Camera360 :D
Bildene er tatt med 'Effect' og "Back to 1839"

Possibly more to come! ..men ikke nødvendigvis ikveld ;)

European Carnage Tour 2011 - Slayer / Megadeth @ Sentrum Scene, Oslo

Det hele startet i Desember, da jeg på julaften fikk vite med min storebror at vi skulle på konsert i Mars for å se Slayer og Megadeth! Dette skulle være både julegave og bursdagsgave. Helt okei! :D

Fredag den 18. Mars hev vi oss i leiebilen (en rød Toyota Urban Cruiser), og satte kursen mot Oslo!

Til tross for at jeg ikke hadde sovet noe natten før ble jeg sittende å bable hele veien til Oslo ;)


Litt leit at bilen ikke ville ta imot hjerteformede cd-plater, synes jeg :(


..what what, in the butt?
Slike lekre krukker finner du på Åndalsnes ;)



Pass dere! Vi kjører på alle! *knis*


Etter en lang natt med mye koffein og prating så vi endelig frem til å finne frem til hotellet og få oss en varm dusj og noen timer søvn. Gleden var stor da vi endelig kjørte innover mot Oslo sentrum!

Vi hadde reservert rom hos First Hotel Millennium, ganske sentralt, og jeg jublet da jeg så badet!
Det var utstyrt med dusj/badekar, hadde hårføner og telefon, samt håndklevarmere og mange forskjellige såper! Kjempekoselig!

Vi fikk bestilt internett og oppdaterte statuser og sendte nattameldinger til hver våre kjære der hjemme <3
før vi sovnet og fikk oss ca 7 timer søvn da vi endte opp med å forsove oss fordi vekkerklokken min bestemte seg for å gå tom for batteri akkurat DEN morningen. LOL på oss!

Men hotellet var så vennlige at de bare ringte å sa ifra, og litt etterpå fikk vi sjekket ut :)

Det ble frokost i bilen med baguetter og juice fra Subway, hvor jeg ble kjempeglad i den ene dama som jobbet der da hun smilte så pent til meg og sa "du kan få ost på nesten alt du vil"! <3

Etter frokosten ble det å finne frem til konsertlokalet for kvelden, før vi dro til Oslo City hvor jeg fant kjolen jeg skal ha på meg til kommende helg hvor vi skal feire bursdag! :D





En tur innom Dragens Hule var obligatorisk, og plutselig var klokken nesten der!

 

Da vi ankom Sentrum Scene på kvelden var det en lang kø, men vi ble ikke stående lenge :)

Da vi kom inn i lokalet var det god stemning -og bedre ble det da vi forflyttet oss til underetasjen hvor Slayer og Megadeth skulle spille.
Jeg falt pladask for lokalet og var kjapp å oppdatere min Facebook-status, "EJ ELSKA SENTRUM SCENE!! :D"
Det var så stemningsfullt, så koselig, så intimt, så praktisk, så kult -og i tillegg skulle vi snart se Slayer og Megadeth!




MEGADETH

Under Megadeth sin opptreden hadde vi kjempegode plasser og hadde en aldri så liten kjendisklynge rett foran oss -bokstavelig talt på trappetrinnet nedenfor oss, med Asbjørn Slettemark og Håkon Moslet :D
-og jeg er 95% sikker på at Asbjørn Slettemark var den kjempekoselige mannen som kroppsvisiterte meg! (Asbjørn, om du skulle se dette kan du bekrefte eller avkrefte? KNIS)

Også fikk jeg latteranfall midt under konserten..
Vi sto jo å digget musikken da jeg plutselig kjente at noe traff meg i bakhodet, og det første jeg tenkte var "shit, har de begynt med ølkastingen allerede?", så jeg lot som ingenting og strøk fingrene igjennom håret for å sjekke, men det var ingenting.
Så kjente jeg det igjen. Og igjen. Og igjen.. I takt med musikken.
Jeg snudde meg forsiktig og så bak hvor det sto en langhåret rocker og headbanget i takt, hvor håret hans pisket meg i bakhodet for hvert "bang" -da måtte jeg le! ;D


Sånn så det ut utenfor Sentrum Scene under røykepausen før Slayer skulle på scenen ;)



SLAYER

Etter røykepausen hadde det selvfølgelig blitt omrokkering av mennesker i lokalet, og det var ikke lenger like gode plasser å finne som under Megadeth.
Vurderte en stund å snike oss frem til en bedre plass, for det er meget mulig, men folk var blitt så fulle og ustabile at vi avsto. I tillegg hadde jeg sett Slayer før, og bror var der mest for Megadeth, så det gjorde oss ikke så mye :)


Det var herlige konserter, herlig stemning -men det var også herlig å komme seg hjem for å sove! ;D

Var du der?

 

 

 

Alle bildene er mine egne og er tatt enten med mobilkamera eller mitt Canon-kamera :)

Les mer i arkivet » September 2011 » August 2011 » Mai 2011
elmaloy

elmaloy

23, Herøy i Møre og Romsdal

Nysgjerrig. Entusiastisk. Optimistisk. Rastløs. Hengiven. Døgnvill. Nerd?



Twingly BlogRank

Siste innlegg

Kategorier

Arkiv

Siste kommentarer

Lenker

hits